Sørsamisk kan være nøkkelen til jobb

Ungdom som velger sørsamisk på videregående i Trøndelag har tatt et valg som kan garantere dem jobb i framtida. Det sier de ansvarlige språklærerne ved de to videregående skolene som har sørsamiskundervisning.

Mens sparkstøttingene står oppstilt i den glitrende vinteridyllen utenfor Røros videregående skole finner Malin Wilks seg et kontor og kobler seg opp på Skype. Hun skal undervise en elev i sørsamisk, en elev som sitter klar i et klasserom ved en helt annen videregående skole i Trøndelag.

Se Malin starte fjernundervisningstimen (YouTube)

Toini Elisabeth Bergstrøm viser meg rundt. Hun er daglig leder ved Aajege språk og kultursenter som ligger nettopp her, på Røros videregående. Her skjer sørsamiskundervisningen fra. Hun underviser både elever på videregående og voksne som kommer for å ta språkkurs.

Aajege, Røros — Toini Elisabeth Bergstrøm. Foto: Elin Solvang.

- Når du går på videregående har du mange valgmuligheter. Du kan ta sørsamisk som førstespråk eller du kan ta det som andrespråk. Tar du det som andrespråk har du igjen tre valgmuligheter eller nivåer, alt etter som hvor mye sørsamisk du kan fra før. Fordi elevene har så ulik språkbakgrunn er det viktig med valgmulighetene. Noen snakker mye sørsamisk utenfor skolen, andre ikke, sier Toini.

Har du sørsamisk bakgrunn er det å få språkundervisning en rettighet, forteller hun: - At det er en rettighet har kanskje ikke nådd ut til alle, altså å vite at du har rett på undervisning. Tar du samisk erstatter det for eksempel krav om fremmedspråk på studiespesialisering, men det kan legges inn som fag uansett hvilket studieprogram du går på.

Fakta om sørsamisk undervisning på videregående i Trøndelag

Trøndelag fylkeskommune har undervisning i sørsamisk språk ved to videregående skoler, Grong videregående og Røros videregående.
Grong og Røros videregående skoler er ressurskoler i samisk. Det betyr at de har ansvar for å tilby og tilrettelegge for undervisning i samiske språk. Ressursskolene utvikler læremidler i samiske fag for elever på fylkeskommunale skoler.
Har du sørsamisk bakgrunn har du rett på undervisning i sørsamisk.
Du kan velge sørsamisk på fire ulike nivåer, fra helt nybegynner til erfaren.
Elever fra andre steder i landet kan få fjernundervisning i sørsamisk fra ressursskolene. Elever i fylket med annet samisk språk kan gjennom disse to skolene få tilrettelagt for fjernundervisning f. eks i nord samisk.
I tillegg til at ungdom som velger ulike studieprogram får undervisning på sørsamisk, har vi også tilbud i programfagene reindrift og duodji (kunstfag for ben, lærarbeid og tekstil). Eleven kan ta fagbrev i disse programfagene.
Ressursskolene i samarbeid med språksentrene Aajege (Røros) og Gïelem nastedh i Snåsa (Grong) tilbyr også språkkurs for voksne. Kursene holdes hvert halvår og bygger på hverandre. Det er mulig å ta eksamen og få formell kompetanse gjennom språkkursene. Mange ønsker å delta for å holde språket ved like uten å ta eksamen.
Sørsamisk språkkompetanse er etterspurt og det finnes svært gode stipendordninger om du ønsker å studere språket, ta lærerutdanning og gjennomføre opplæring på videregående nivå.

Valget som kan garantere deg jobb i framtida

Når du nærmer deg slutten på ungdomsskolen er det mange valg å ta, og mange av dem kan være avgjørende for hva du skal holde på med som voksen. Det er ikke så lett å vite hva du vil når du er 15-16 år, men Toini har et godt råd:
- Vi strever med å finne samiskspråklige ressurspersoner, samiske lærere, barnehagelærere, NRK Sapmi og Rørosnytt sliter med å finne journalister som kan sørsamisk, Sametinget trenger folk og helsevesenet har behov for flinke hender som kan sørsamisk. Tar du språkopplæring i grunnskolen, videregående og kanskje også fortsetter med høyere utdanning så har du garantert jobb.

I Grong sitter lærerne Liv Karin Joma og Maja Krïhke Jåma. De er enige med kollegaen på Røros.

- Vi ser så tydelig dette behovet for lærere. De trengs i veldig mange kommuner i Trøndelag. Og når det gjelder helsesektoren ser vi at mange som bruker sørsamisk nå begynner å bli eldre. De trenger omsorg, også av helsepersonell som snakker samme språk. Nå er jo Trøndelag tospråklig, derfor må vi bli flinke til å ha sørsamisk språkkompetanse mange steder. Det er det som er framtida, sier Liv Karin.

- Det er en berikelse å kunne sørsamisk på så mange måter. Det er et unikt språk med veldig få språkbrukere. Det er også et beskrivende og fint språk der du kan si veldig mye med få ord. Sørsamisk er en stor del av meg og en viktig del av min identitet. Så kan man språket faller det noen biter på plass kan du si, legger Maja til.

Lærere ved Grong vgs. — F.h.: Liv Karin Joma og Maja Krïhke Jåma. Foto: Elin Solvang.

Sørsamisk – en minoritet i minoriteten

De trønderske elevene som får undervisning på sørsamisk er ikke mange, noen få på hvert sted. Hadde de vært samlet i et vanlig klasserom alle sammen hadde det vært langt fra fullt. Nordsamisk er mest utbredt, med over 90 prosent av samiske språkbrukere. Sørsamisk er regnet som et utrydningstruet språk, derfor er hver eneste elev som velger språket så uhyre viktig.

- Når det er hospitering her på skolen tar jeg kontakt med alle som er sørsamiske. Jeg hilser på dem, forteller om det vi tilbyr av språkundervisning og stiller også veldig gjerne opp på egne informasjonsmøter med hver enkelt. Og så synes jeg det er leit de gangene noen som har valgt sørsamisk slutter. Dette er nå det eneste faget det er mulig å slutte med her, sier Liv Karin.

Maja er inne i sitt andre år som lærer og har selv nyttig erfaring som fjernundervisningselev da hun gikk på videregående for ti år siden. - Da jeg gikk på videregående fikk jeg undervisning her fra Grong og jeg satt på Steinkjer. Derfor er det ekstra moro å komme tilbake hit som lærer der jeg fikk fjernundervisning fra. Ellers så besøker vi jo skolene der vi har elever.

Å kjempe for sitt eget språk

Snakker du et språk som er utrydningstruet sier det seg selv at du som sørsamisktalende er med på en språklig dugnad hver neste dag. De tre lærerne er enige om at mangelen på gode arenaer for språket er viktig.

I Grong forteller de om mange som kommer på voksenopplæringskurs både for å starte å lære språket og å friske opp det de kan. At kurs for voksne er viktig har Toini selv erfaring med:

- Jeg har tatt tilbake språket mitt, en reise som startet i 2003. Da gikk jeg først ett voksenopplæringskurs før jeg tok flere kurs og så sørsamiskstudier på høgskolen i Nord-Trøndelag (nå heter det Nord universitet). Ellers er jeg heldig som får bruke språket i jobben. Jeg hadde et mål om å ha et bra muntlig språk før jeg ble femti, og det rakk jeg, sier hun og smiler.

Liv Karin og Maja viser deg hvordan du skriver og uttaler en gratulasjonshilsen på sørsamisk. (YouTube)

Inspirasjon på Instagram

sørsamisk opplæring — F.h.: Elli-Jonna Jannok-Joma og Johanne Dunfjeld Mølnvik. Foto: Elin Solvang.

Elli-Jonna Jannok-Joma og Johanne Dunfjeld Mølnvik er elever ved Grong videregående skole og blant elevene som får sørsamiskundervisning. De er fornøyd med tilbudet, særlig fordi de får så god kontakt med lærerne.

- De fleste har timer en og en med lærerne, så da får du med deg mye. Og så er man med på å videreføre språk og tradisjon, sier Johanne.

- Det finnes også ulike stipender du kan søke på, både via Sametinget og ellers, sier Elli-Jonna.

Begge to har tro på at sørsamisk kompetanse kan åpne dører i arbeidsmarkedet og ser lyst på det. Selv har det unike språket gitt dem muligheten til å utfolde seg på Instagramkontoen @gieleleviehkie, et prosjekt hos Gïelem nastedh, det sørsamiske språk- og kompetansesenteret på Snåsa.

- Målet er å synliggjøre sørsamisk i sosiale medier. Vi er fire jenter som driver kontoen og håper å nå ut både dem som kan litt fra før og dem som ikke kan så mye, sier Johanne.

-Det betyr også at vi får vist fram at sørsamisk kan være artig og ikke bare noe i gjør på skolen, sier Elli-Jonna.

Sånn lærer jentene bort sørsamisk på Instagram (YouTube).

Sjekk ut @gieleleviehkie her (lenke til Instagram).