Skoleskyss for grunnskole-elever

Du har rett på fri skoleskyss når du:

• har over 2 km til skolen og går i 1. klasse (mål avstand her)
• har over 4 km og går i 2.-10. klasse
• har delt bosted og innfrir avstandskravet
• har varig eller midlertidig funksjonshemming
• har særlig farlig eller vanskelig veg til skolen. (Din bostedskommune avgjør det hvis det er under avstandskravet)

Her kan du finne mer informasjon om rettigheter til skoleskyss.

Søknadsskjema

• Søknadsskjema
• Botidsfordeling ved delt bosted
• Skjema - Utvidet forutsigbar botidsplan 2024/25 (PDF)
• Skjema - Utvidet forutsigbar botidsplan 2024/25 (Excel)
• Legeattest
• Søknadsskjema - Farlig skoleveg fra bosted til holdeplass. (Gjelder ikke for de som har for langt til holdeplass ihht retningslinjene, kun for de som mener det er farlig strekning fra bosted til holdeplass.)
• Dersom avstanden er under 2 km (1.trinn) og 4 km (2. - 10.trinn) og vegen til skolen oppleves som særlig farlig, ta kontakt med din bostedskommune.

Klageadgang

Et vedtak på skoleskyss i grunnskolen kan etter forvaltningslovens § 28 påklages. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunktet søker har mottatt vedtaket.

Vennligst benytt vårt klageskjema: Klage på vedtak om skoleskyss - Trøndelag fylkeskommune (trondelagfylke.no)

Dersom opplysninger i klagen ikke gir Trøndelag fylkeskommune grunn til å endre vedtaket oversendes klagen til Statsforvalter i Trøndelag, som fatter endelig vedtak i saken.

På forespørsel gir fylkeskommunen, med visse begrensninger, veiledning og adgang til å se dokumentene i saken jf. forvaltningslovens §§ 18 og 19.

Barnets røst

Barnekonvensjonen art. 3 og art. 12 gir alle barn rett til å bli hørt i saker som vedrører dem og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Hensynet til barnets beste er en rettighet, et grunnleggende hensyn og en saksbehandlingsregel. Det betyr at kommunen/fylkeskommunen alltid skal vurdere hensynet til barnets beste, og det vil være en saksbehandlingsfeil dersom en slik vurdering ikke er gjort. I utgangspunktet skal eleven høres direkte, men eleven kan også høres gjennom objektive personer, foreldre, gjennom brev m.m.  Det kan også tenkes at elevens stemme kommer tydelig nok frem i annen dokumentasjon. Eleven har ikke en plikt til å uttale seg. Kilde: Udir-2-2019 pkt.8

Fylkeskommunen vil benytte skolen som kontaktpunkt ved eventuell direkte høring av barnet.