Nyankomne innvandrere med spesialpedagogiske behov

Det er flere formelle føringer i opplæringsloven som er relevante for dette arbeidet, men kapittel 11 i opplæringsloven, som omhandler tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging, er et godt sted å starte. Utdanningsdirektoratet har laget en enkel og praktisk fremstilling som viser innholdet i kapittelet med utgangspunkt i saksgangen for tilrettelegging på skolen.

Fremstillingen beskriver hvordan skolen først skal tenke, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring innenfor ordinær opplæring. Først når en elev ikke får utbytte av ordinær tilpassa opplæring, bør skolen vurdere individuell tilrettelegging (Tidligere omtalt som spesialundervisning).

Fremstillingen viser også skolens selvstendige handlingsrom for individuell tilrettelegging, samt når skolen har plikt til å hente inn sakkyndig vurdering, og hvordan dette skal foregå. Denne formelle rammen gjelder for alle elever og er ikke spesielt knyttet til minoritetsspråklige.

Andre formelle rammer  

Fylkeskommuner har en plikt til å gi nyankomne elever som har språklige og faglige mangler et opplæringstilbud i overgangen til ordinær vg-opplæring. Om elever har språklige hull etter oppstart i ordinær vg-opplæring har elever med annet morsmål enn norsk og samisk en indivudell rett til å styrke sine norskferdigheter. Dette reguleres lovparagrafene:

• §§ 9-6 og 9-7 som omtaler fylkeskommunes plikt til å ha et overgangstilbud for nyankomne ungdommer (Se egen del i veilederen om dette)
• § 6-5 omtaler den individuelle retten til særskilt språkopplæring (Se egen del i veilederen om dette)                             

Alle disse lovparagrafene gir en tydelig retning på både tilbud, pedagogisk praksis og kartlegging av nyankomne elever. 

Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet et
årshjul for hvordan man bør jobbe med elevoppfølging i løpet av skoleåret.

Dette kan brukes som et utgangspunkt for oppfølging og tilrettelging for minoritespråklige elever. Årsjulet gir både retning og systematikk i tilretteleggingsarbeidet.

Det er noen elementer som er spesielt viktige med tanke på oppfølging av minoritetsspråklige:

• En helhetlig utredning og oppfølging av minoritetspråklige elever må ha særlig fokus på språklig og faglig progresjon fra et andrespråksperspektiv. 
• En helhetlig oppfølging av minoritetsspråklige elever krever både spisskompetanse i andrespråks- og spesialpedagogikk, samt tverrfaglig samarbeidskompetanse.
• Vi anbefaler skolene å etablere en egen kartleggingsrutine som har et helhetlig oppfølgingsperspektiv.

Her er flere detaljer om helhetlig elevoppfølging i Trøndelag fylkeskommune:     

• Årshjul for helhetlig elevoppfølging - Trøndelag fylkeskommune

Verktøy for helhetlig elevoppfølging

IKO-modellen (identifisering – kartlegging – oppfølging) er utviklet for å lette skolenes arbeid med å identifisere ungdom som av ulike årsaker ikke har utbytte av opplæringen. Modellen inneholder rutiner for tidlig identifisering av ungdom i faresonen, framgangsmåter for kartlegging og rutiner for oppfølging av elever. Denne modellen og verktøy som følger med dette arbeidet er et godt utgangspunkt også for å følge med hvordan det går med de minoritetsspråklige elevene på skolene. Se her for mer informasjon om IKO-modellen:

• iko-kortversjon-april-2018.pdf 
• iko_veileder-april-2018.pdf 

I sammenheng med den generelle elevoppfølgingen som IKO-modellen legger opp til, er det anbefalt at skoler etablerer retningslinjer for kartlegging av minoritetsspråklige. Det er allerede en plikt til kartelegging gjennom ordningen særskilt språkopplæring. I overgangstilbudene er det også sentralt å følge med på språklig og faglig utvikling.

For å sikre en god sammenheng i oppfølgings- og kartleggingsarbeidet bør skolene jobbe tverrfaglig når de vurderer minoritetsspråkliges utbytte av opplæringen. Her er et forslag til ting som bør være med i planleggingen:

• Lag en plan for hvem på skolen og i ppt som bør involveres i arbeidet
• Vurder skolens kompetanse på feltet
• Etabler en felles faglig forståelse av hva kartlegging innebærer
• Bli enige om kartleggingsverktøy og dokumentasjon
• Involver nyankomne og deres foreldre tidlig
• Lag et felles årshjul for arbeidet som passer inn i skolens drift
• Etabler rutiner med PPT rundt oppfølging og veiledning

Kartlegging av minoritetsspråklige

Faglige vurderinger og anbefalinger for kartlegging av norskspråklig utvikling finner du under særskilt språkopplæring og i eksempler fra praksisfeltet. Der finner du også forslag til anbefalte karteleggingsverktøy- og tilnærminger.

Ressurser til arbeidet

NAFO og UDIR har laget flere ressurser og faglig innhold som skolene kan bruke inn i dette arbeidet. NAFO har en tydelig helhetlig innfalsvinkel til kartlegging av minoritetspråklige. Se her for NAFO sine vurderinger. Det er også utarbeidet informasjon av UDIR på flere språk om spesialpedagogiske behov. Dette er gode ressurser å bruke i samarbeidet mellom skole, elever og foreldre.

Kartlegging av leseferdigheter på morsmål

NAFO har utvilket prøver som kartlegger leseferdighet på 17 forskjellige språk. Prøvene er utarbeidet med tanke på barn, men det er mulig å bruke deler dette også til ungdom og voksne. NAFO har laget en kort beskrivelse/veiledning som omhander leseprøver i morsmål for eldre elever. 

Tilgang til leseprøver

NAFO gir ikke enkeltlærere tilgang til disse leseprøvene. Det er forbeholdt den personen på skolen som er ansvarlig for kartlegging og oppfølging av flerspråklige elever. For å kunne laste ned leseprøver må man registrere seg og logge inn her.

NAFO har publisert en fagartikkel om leseprøvene. Den finner duher.

Kartlegging av ferdigheter i fag og skolebakgrunn

NAFO har også utarbeidet kartleggingsmateriell for vurdering av faglige ferdigheter. Det er nødvendig at denne kartleggingen foregår på et språk eleven behersker godt, helst på morsmålet. En tospråklig lærer vil være best egnet til dette oppdraget, men dersom dette ikke er mulig, kan dere benytte språkassistenter og/eller tolk. Dette kartleggingsmateriellet er åpent for alle og ligger her.

Kartlegging av lese- og skrivevansker   

For kartlegging av lese- og skrivevansker for minoritetsspråklige barn og unge er det utarbeidet et eget utredningsverktøy. Verktøyet heter FLORO og er laget på oppdrag fra UDIR. Verktøyet er ikke åpent for alle lærere. Tilgang krever at man gjennomfører en sertifisering. 

Målgruppen for FLORO-sertifisering er primært PPT-ansatte og spesialpedagoger på skoler som har et særskilt ansvar for å samarbeide med PPT. Tospråklige lærere som bistår i gjennomføring av kartleggingen er også aktuelle for sertifiseting i FLORO. Generell informasjon om FLORO og innlogging/registrering finner duher.